Dei siste fire åra har Stoltenbergs fleirtalsmakt stadig oftare kome i konflikt med individets grunnleggjande rettar. Personvernet er ein av desse rettane som på dei aller fleste samfunnsområde har blitt skvisa av raudgrønt fleirtal sidan 2005. Vi har ikkje råd til at dei neste fire åra blir like ille.
DNA-registreringRegjeringas DNA-reform, som trådde i kraft 1.september 2008, gjer at alle som blir idømt fengselsstraff i meir enn 60 dagar skal registrerast i DNA-registeret. I tillegg kan personar som berre er mistenkt bli kravd for DNA. Europarådet har bedt Noreg om å ikkje registrere DNA i andre saker enn ved brotsverk som trugar liv og tryggleik, men dette har regjeringa ikkje teke omsyn til.
Svensk teleovervakingDen svenske FRA-lova trådde i kraft 1.januar 2009. Denne lova gjer det svenskstatlege organet Försvarets Radioanstalt (FRA) tilgang til å overvake all teletrafikk som kryssar Sveriges grenser — utan at det ligg føre konkret mistanke. Elektronisk kommunikasjon mellom Noreg og utlandet går i all hovudsak via Sverige, difor er dette relevant for Noreg. I følgje den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling strir FRA-lova mot menneskerettane, men den norske regjeringa har ikkje gjort nokon ting for å stoppe skadeverknadene for norske borgarar.
DatalagringsdirektivetEUs datalagringsdirektiv pålegg tele- og nettselskapa å lagre trafikkdata om din og min elektroniske kommunikasjon i tilfelle vi gjer noko kriminelt i framtida. Direktivet bryt med retten til privat korrespondanse som er nedfelt i artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Personvernkommisjonen, Datatilsynet og over 19.000 nordmenn har via Facebook sagt nei til datalagringsdirektivet, men regjeringa er minst like passive her som i saka om FRA-lova.
KameraovervakingSjølv om Datatilsynet i denne stortingsperioden har avslørt at kameraovervakinga i dei store byane er ute av kontroll, har ikkje Stoltenberg-regjeringa gjort noko for å stramme inn regelverket. Det verkar snarare som at søknader om å sette opp kamera får godkjenning på autopilot. Den raudgrøne regjeringa har til dømes gitt NSB lov til å installere 3200 overvakingskamera i sine persontog. Desse skal gjere kontinuerlege opptak i kupeane og ved dørene.
Personidentitetar på nettI debatten om fildeling har følgjande problemstilling dukka opp: skal private aktørar få løyve til å samle inn ip-adressar til norske fildelarar og (dersom ein relevant domstol seier ja) få tilgang til informasjon frå nettleverandørane som knyt ip-adressane til personinformasjon? Datatilsynet seier nei, men landets kulturminister seier ja.
PasientjournalarRegjeringa si nye helseregisterlov gjer at alt helsepersonell i landet kan få direkte tilgang til pasientjournalar på tvers av verksemder i helse-Noreg. Det kan til dømes bety at det du sa til psykologen for ti år sidan vil bli tilgjengeleg for legen som skal operere deg for beinbrot. Både Legeforeininga, Datatilsynet og Statens helsetilsyn har alle uttalt seg kritiske, men det fekk ingenting å seie for den raudgrøne fleirtalsmakta.
Soria Moria IIPersonvernets motstandarar vil oss berre det beste. Overvakingskamera på toget skal gjere oss tryggare, nye elektroniske pasientjournalar skal gje oss friskare. Men sjølv om kvart einskild overvakingstiltak blir grunngjeven med verdas beste intensjonar, fører summen av desse einskildtiltaka til mindre privatliv og eit svekka personvern. Den ukritiske haldninga til overvaking fører dessutan til at samfunnet mister oversikta over alle som samlar inn personvernopplysningar, kven som har tilgang til desse opplysningane og kva dei vert brukt til.
Etter fire år med Soria Moria I er forventningane til oppfølgjaren svært små, men eit liberalt innspel til forhandlingane har eg: Få inn i plattforma at de vil gjennomføre tiltaka som personvernkommisjonen leverte tidlegare i år. Vis at fleirtalet kan brukast til noko viktig!
Dette innlegget stod og på trykk som konikk i VG 7.oktober 2009.