Til Akademikerne v/leiar Knut Aarbekke
Akademikernes høringsuttalelse om datalagringsdirektivet
Viser til Akademikernes høringsuttalelse om datalagringsdirektivet og tillater meg med dette å gi noen undrende kommentarer:
Dere skriver at direktivet i stor grad handler om å ”skape et regelverk for å strukturere lagring av informasjon som allerede i dag i utstrakt grad”. Dette er en påstand reist av enkelte i debatten (for eksempel politiet), men det gjør ikke påstanden riktigere av den grunn.
Essensen i datalagringsdirektivet er å erstatte dagens sletteplikt med en lagringsplikt av trafikk- og lokasjonsdata fra alle borgeres bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Dette er prinsipielt noe helt nytt, noe også justisminister Knut Storberget sa på pressekonferansen da høringsnotatet ble lagt frem i januar.
Det er også feil at direktivet ikke vil føre til lagring av langt flere opplysninger enn det som tele- og nettselskap i dag lagrer av fakturahensyn. Blant det nye som skal lagres er lokasjonsdata for mobilbruk (mens dere i uttalelsen skriver at det bare er trafikkdata som skal lagres). Med den rivende utviklingen som er på mobilområdet, der de fleste snart har mobiltelefoner som brukes vel så mye til surfing, e-post og musikk som til å ringe, betyr lagring av lokasjonsdata i realiteten at de fleste nordmenn blir sporbare døgnet rundt.
Akademikerne burde også skille mellom personvern og datasikkerhet. Argumentet om at personvernet ivaretas bare man lager sikre nok lageingssystemer/-rutiner er ikke bare et argument som overvurderer mennesket og teknikkens fortreffelighet, det undergraver også personvernet som egenverdi og som fundament for demokratiet. Minner for øvrig om at den tyske forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet i Tyskland, et land som hadde valgt minimums lagringstid på 6 måneder, strider mot den tyske grunnloven.
Til slutt vil eg minne om at da Personvernkommisjonen i juni 2008 uttalte seg om datalagringsdirektivet etterlyste de dokumentasjon på det faktiske behovet for direktivet. Det at en etat sier de trenger dataene er nemlig ikke det samme som dokumentasjon på samfunnets behov for datalagringsdirektivet.
Er det noe som burde være i Akademikernes interesse så er det at omfattende politiske lovforslag diskuteres ut fra dokumentert fakta, ikke antagelser.
Mvh
Lars-Henrik Paarup Michelsen

